Et slideshow som viser litt av den overflod av idyll som finnes på Seychellene...

En tur på sykehus

Nina hadde håpet på en omvisning på det lokale sykehusets laboratorie, og allerede første dagen tilbake på Mahe kom anledningen. Magnars svigerfar er konsulent og indremedisiner på sykehuset ( som har 250 senger) og ringte Magnar for å ta bilder av noen røntgenbilder som skulle brukes i en presentasjon. (Pasienten hadde utrolig nok -inhalert- en beinbit under et måltid uten å selv merke det.) Etter klarering av sjefen for laboratoriet på sykehuset fikk vi lov å bli vist rundt. Frank ble med som Ninas "hoff fotograf". Dessverre gikk det hele litt fort for seg og Nina hadde ikke hatt tid til å forberede seg, så rutinene ble ikke umiddelbart forstått. En resepsjon tok imot polikliniske prøver og pasienter før de ble sendt til rette laboratorium. Biokjemisk lab bestod av ett rom hvor seks personer var tilstede da vi ankom. De hadde en gammel Cobas-maskin hvor de vanligste parametrene (elektrolytter, glukose, enzymer o.l.) ble kjørt, de kjørte manuell klottemetode på INR og PT og de hadde et mikroskop hvor de differensialtelte leukocyttene. De kjørte senkning og hadde de samme tellemaskinene som Ninas lab bruker til telling av platerikt plasma. Et naborom ble brukt til bakteriologiske undersøkelser. Vi ble fortalt at i etasjen under befant blodbanken og serologisk lab seg, hvor sistnevnte kjørte virusundersøkelser for bl.a. AIDS og diverse tropesykdommer. Laboratoriet hadde ikke mulighet for å kjøre faktoranalyser eller tromboseparametre selv og heller ikke å sende prøver til andre laboratorier pga. sen postgang. D-dimer skulle visst ble satt igang snart, men foreløbig nøyde de seg med FDP-analyse.

Vi ble også fortalt at laboratoriet i sin begynnelse hadde hatt problemer med mangel på struktur og administrasjon, slik at reagenser ble bestillt først når de var brukt opp og ikke på forhånd. Da dette hadde blitt et stort nok problem, bestemte ledelsen seg for å ta affere, og en inder ble ansvarlig for å strukturere laboratorietjenesten. Han importerte flere indere som forsåvidt fikk orden på tingene, men de sliter visst ennå med å hele tiden ha nok med reagenser.

De ansatte hadde tre års utdannelse for å kunne jobbe der. En av dem hadde en master, og et par andre hadde Ph.d i tillegg til grunnutdannelsen. Ei av jentene spurte hvor lenge Nina hadde jobbet, og ble visst imponert over hennes 10 år. Selv hadde hun "bare" jobbet i to år. På grunn av dårlig tid rakk ikke Nina å spørre om kvalitetskontroller, rutiner, flyten i arbeidet, rapportering og slike ting som hun hadde ønsket. C'est la vie. :)

Nina

Siste hele dag i paradis

Søndag - siste hele dag i paradis. Som vanlig ble det hjemmelaget frokost (loff og et svært søtt jordbærsyltetøy) etterfulgt av utfart i båt til øyene Coco og Felicite for å snorkle. På tross av vannskrekk gjorde Nina et modig forsøk på å ta seg vann over hodet, og det gikk sånn passe greit med litt hjelp. Og Frank fikk snorklet og hilst på en hel masse forskjellige fisker og en og annen havskilpadde. Noen av dem ble digitalt festet til minnekortet. Noen faktisk i fokus til og med. Klart vann over koraller var svært moro å oppleve sånn på nært hold. Til tross for overskyet vær og tykt lag med høy vannfast solfaktor, ble Franks rygg rød som kokt hummer. Nina klarte seg bedre med sitt fornuftige valg av 15 + 30 solfaktorer. Utfarten var en frisk, men ramsalt opplevelse.

Vi var tilbake ca halv ett. Vi lunsjet raskt hjemme, før vi syklet forbi Paradise Flycatcher Lodge og House Of Emmanuelle (jada gutter - den Emmanuelle) til vi kom til L'Union Estate Chalet. Her hilste vi på en gjeng med kjempeskilpadder som stort sett spiste og sov... Siden mørket kommer brått på her og syklert normalt ikke har lykter, måtte vi nå skynde oss hjemover for å gjøre oss klare til middagen.

Vi ble hentet kl 1930 av en etusiastisk lastebiltaxisjåfør og ble kjørt over på andre siden av øya til Loutier Coco ved Grande Anse, en strand kjent fra bl.a. filmen "Castaway" og romanen "Robinson Crusoe". Som seg hør og bør sto kreolsk buffet på menyen. Denne gangen spiste vi i selskap med tyskere og italienere. Som dessert ble vi servert "karamellisert" papaya (hovedsakelig papaya dynket i lønnesirup). På grunn av totalt mørke fikk vi dessverre ikke beundret den berømte stranden.

Mandag sto vi opp tidlig for å pakke og gjøre oss klar til å forlate paradis. Denne gangen banket det på døra og utenfor sto en rastafarioksetaxisjåfør som var så snill å transportere oss de samme 500 metrene tilbake til kaia. Turen tilbake til Mahe gikk atskillig bedre for seg enn andre veien. Underveis fikk vi kjøpt den unike Coco d'Amour likøren samt en og annen souvernir.

La Digue - så nær man kommer paradis på jord?

Fredag 21. skulle vi reise til La Digue via Praslin. Vi møtte opp på flyplassen og ble spurt om billettene... Hmm tenkte vi, de tok da vitterlig han reisebyråagenten når vi kom?... Jerry, var altså denne agenten og han påsto hardnakket at han aldri gjorde slikt!! Åjda, tenkte vi... men med mye om og men, kom vi da til at vi faktisk hadde lagt dem igjen hjemme hos Magnar og Barbora! Så eneste løsning var å sende Magnar tilbake - i hans arbeidstid - for å hente dem, og vi fikk bare sitte på flyplassen og blomstre. Vi satt på nåler og ventet, men ti minutter før flyet tok av, kom Magnar med billettene og alt gikk bra - puh!

La Digue, sett fra Praslin.

Ved ankomst på Praslin ble vi møtt av en egen "privatsjåfør" med en flott aircondisjonert bil - et ikke vanlig syn her... Vi ble kjørt gjennom Valle de Maj - et naturreservat, og ble vist de unike Coco de Mer-palmene. Etter en kort kjøretur kom vi til kaia, hvor vi tok ferje til La Digue. Oksen sto å ventet på kaia og vi ble transportert de ca 500 metrene til Hotel L'Orangerie hvor vi skulle tilbringe de neste fire dagene... Og hvilket syn som møtte oss!! En egen leilighet på 70 kvadrat i to etasjer overstrødd med blomster og utstyrt med eget stort kjøkken - og aircondition!

"Hotellrommet" - dvs. vi hadde halve huset over to etasjer. Flott standard!

Vi pakket ut, nøt en kjølig stund under aircondition-anlegget og fikk besøk av Sharon, vår egen representant fra Creole Holidays - som forøvrig ytte oss en ypperlig service hele tiden. Vi fikk noen tips om utfarter og spisesteder og valgte oss et sted for lunsj. Valget falt på Hotel L'Ocean som ligger helt nord på øya og ikke så veldig langt fra leiligheten vår.

Lørdag sto vi opp relativt tidlig, tok oss en rask brød-frokost, leide sykler og dro på øyas største "supermarked" Gregoire's - omtrent på størrelse med en middels Kiwibutikk i Norge, men med omtrent en tredjedel av utvalg og mengde. Lunsj ble inntatt på restauranten Chez Marston, med kreolsk hastighet på serveringen, men med helt ok mat. Så var det tilbake til nedkjøling og dusj før vi spiste middag på Restaurant Tarosa, akkompanjert av en blanding av "god" gammel Burl Ives og noe lokal reaggey-pop, på menyen var det kreolsk buffet, med mye mat som Nina fant spennende... Kyllingen var min planke ;)

Hos Barbora og Magnar

Tenkte at vi måtte gi et lite inntrykk av hvordan de har det Barbora og Magnar. De bor i et område på på andre siden av øya Mahe rett syd for hovedstaden Victoria. Stedet ligger nær midten av en vestvendt kyststripe, noe som betyr utsikt til en vakker solnedgang hver dag.


Huset sett fra vestsiden ............................. Mye uteplass under tak (i skyggen)

Uteplassen er god å ha i dette klimaet ...... Kjøkkenet. Legg merke til "vinduene",
................................................................... det er ikke mye doble glassruter å se...

Stua er romslig og praktisk innrettet ....... En av de vakre solnedgangene fra
.................................................................... stranda på Barbarons

Vi trivdes veldig godt i huset, og tilbrakte mye tid på uteplassen i skyggen. Sola kan være litt i sterkeste laget sånn midt på dagen...

Foerste dag

Da er vi framme og har tilbrakt vår første dag her i varmen. Da vi gikk
av flyet ble vi møtt av 29 grader og fuktig havluft... litt av et sjokk
etter å ha tilbragt over 12 timer i fly og ca 4 timer på flyplasser...
Varmen og luftfuktigheten er litt uvant, men du verden for en plass!

Magnar bor bare tre minutters gange fra en "privat" strand hvor vi allerede
har vært en tur...

Nydelige forhold! Har allerede tatt opp et kort med
bilder, vi faar kanskje lagt ut noen av dem her om noen dager... Tilgangen
til nett er noe sparsom her så vi får se.

I dag har vi ruslet litt i Victoria sentrum, hovedstaden og ca 20 minutter
i bil fra Magnar og Barboras hus...

En hovedgate i Viktoria .............................Her bodde vi, Barbarons, Mahe

Trafikken her er et kapittel for seg
selv... I tillegg til at de alle kjører på "feil" side av veien, er
alle her helt sin egen trafikklov... hehe... Undertegnede har også fått
en ny opplevelse i så måte; Å reise på åpent pickup-lasteplan...
interessant... :) (vi døpte bilen "The Beast" etterhvert...)

A view from "The Beast's back",
meg på pickupen

Vi proever å komme med flere beretninger etterhvert... nå maa vi ut i
sola og varmen igjen snart...

Nina og Frank

En time til avreise...

...og vi har nå vært gjennom en serie ompakkinger. Det er en liten utfordring dette med hva som går i hvilken koffert. De skal jo ikke bli for tunge enkeltvis og heller ikke samlet... Vel, vel... nå tror vi at vi har husket alt og plassert det fornuftig. Så nå er det for det meste bare å vente på taxien - Og så er det Hasta La Vista norske høst og Sechellene; Here we come! woohoooo!! :D Bare nesten et døgn med reising og venting igjen nå så... hehe... med en drøye to timers tur til London, så ca fire timer venting der og deretter over 10 timer (!!) med flytid fra London til Seychellene... men så... ahh...

 

Frank

Reisefeberfantasi

Da er dagen kommet, klokka er bikket over til den 16. - pakkingen er i hovedsak over og vi skal nå forsøke å sove en liten stund, før vi drar...

Vi er nesten foruroligende rolig og føler at vi har temmelig bra kontroll... nesten sånn at vi tviler bare fordi vi er så sikre... hehe... Vel, pakkelisten er gjennomgått flere ganger, og nå skal det være kommet med det som skal med tror vi...

Frank

Siste uka før avreise er påbegynt

Ja, nå er det under en uke til avreisen på søndag ettermiddag. Vi begynner å kjenne reisesyken på kroppen, samtidig som det er såpass mye som skal gjøres både på jobb og privat at vi egentlig ikke merker ventetiden så mye :)
Pakkelisten er godt påbegynt, men blir stadig revidert... bagasjen skal jo holdes så lett og liten som mulig også... det er ikke så lett å pakke lett...

Seychellene her kommer vi!!

Da nærmer turen seg med stormskritt... Vi gleder oss sykt til tre uker i det indiske hav - på Seychellene.

Mer info om den lille øygruppen kan dere finne her:

• www.seychelles.com

Mahe, Seychellene - mmmm.....